0

Tilbake til livet, sammen eller alene.

Kreft påvirker livet. Ikke bare medisinsk og ikke bare for den som er syk. Innen48timer og Kreftomsorg Rogaland har tatt initiativet til å sette psykososial oppfølging i et system - integrert i dagens pakkeforløp for kreft. 

Det å leve med kreft gir mange utfordringer. Ikke bare medisinsk og ikke bare for den som er syk. Det kan også by på utfordringer for de som står rundt og de som har mistet. Behovet for psykososial oppfølging gjelder for pasienter, pårørende og etterlatte. Det handler om hjelp til å leve, ikke bare overleve. Gjerne også hjelp til å leve sammen – med de som er de viktigste.

Dagens tilbud er mangelfullt og vi mangler gode system for å fange opp psykososiale behov hos pasient og pårørende. Det er ofte tilfeldighetene som rår.

Blant studier som bekrefter dette er Multisenterstudien ”Barn som pårørende”(2015) den aller tydeligste: ”Vi mangler systemer for identifisering og kartlegging tilpasset familier som lever med sykdom. Resultatet blir dermed mangelfull hjelp til barn og familier.” Familier som er berørt av sykdom får i veldig liten grad hjelp til praktisk hjelp og samtaler. Tilbudet er ikke i nærheten av å dekke behovet, hjelpeinstansene ser i svært liten grad barnas behov og familiens helhetlige situasjon. Det innebærer at barn står i fare for å bli glemt, også av de instansene som er nærmest pasientene. En langt større andel av familiene enn de som får praktisk hjelp, ønsker dette.

Psykososiale oppfølgingstiltak må baseres på individuelt tilpassede tilbud. Per i dag er det store lokale forskjeller på hva som finnes. Tilbudene er mange steder mangelfulle og behovet for forbedringer på tiltakssiden er store. Vi tror likevel at det først og fremst er behov for en inkludering av perspektivet psykisk helse i samtlige pakkeforløp for kreft. Definert som en nasjonal standard som sikrer at psykososiale behov fanges opp i forløpets ulike faser. Gjennom definerte systemer og avklarte roller skal ikke psykososial oppfølging lenger styres av tilfeldigheter. Først da er vi et stort skritt nærmere en helhetlig helsetjeneste, der vi virkelig anerkjenner psykososiale utfordringer i møte med alvorlig kreftsykdom. Ikke bare for pasienten, men hele familien.